Idyllisk fjelltur med 3 tøffe jenter!

6. desember 2015

I dag har jeg tatt med meg 3 tøffe jenter på fjelltur for å se etter rype. Vi startet ut tidlig søndags morgen for å få med oss mest mulig av lyset dagen byr på nå i desember. Jentene er utrolig spente og klar for rypejakt.  Hørselvernene kom på så snart bilen var parkert.  Fasinerende å se de små jentene på 4 og 6 år være så positiv til noe som egentlig kan virke litt skummelt, skyte en fugl. “Mamma, når du ser rypa MÅ du skyte den med en gang!” sier de bestemt der de lusker bak i fotsporene mine.

"Vi er klar til å ta rypa"

“Vi er klar til å ta rypa”

God trening for mamma!

Nesten en halv meter nysnø ble en skikkelig utfordring i kupert terreng i dag. Ungene ble fort trøtte i bena av å vasse i dypsnøen og ble ekstra glade for at jeg hadde med pulken. Her fikk de hvilt bena og moret seg i utforkjøringene. Det ble derimot en tøff jobb for meg, spesielt i motbakkene. “Utrolig god styrke og utholdenhetstrening” sa jeg til meg selv for å holde motivasjonen oppe, når jeg helst skulle ønske jeg lot pulken bli hjemme. Når det virkelig sto stille i bakken, hoppet 2 sterke jenter bak pulken og hjalp til med noen skikkelige tak. Et inspirerende engasjement fra spreke små, “en støvel og en sko”.

Tøff trening for meg og godt for ungene.

Tøff trening for meg og godt for ungene.

Pause må man ha.

Etter rundt 45 min tok vi lunsjpause med kakao, pepperkake og bålkos. Jentene hjalp til med å fyre opp bålet og spikke pølsepinner, engasjerte og fornøyde. Under hvilen byttet jentene på å speide etter rype med kikkert. De brukte også god tid på å lytte: “åh, jeg hører rypa der borte, du må gå å se AKKURAT der” peker de.

Snapchat--2058680139524828313

Når magene er mette og beina klar for mer jobb, tar vi oss en runde i dalen med hagla. Jentene på rekke og rad bak meg, stille som mus. 3 ryper letter og 2 skudd blir avfyrt, men avstanden for stor. Jentene utrolig positive til tross for at mammaen ikke traff rypa.

Resten av turen så vi lite til den hvitkledde, men koste oss utrolig mye med de idylliske omgivelsene.

Koser meg!

Koser meg!

Et lite glimt av sollys

Et lite glimt av sollys.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når mørket kom smygende var det på tide og vende nesen hjemover. “Du har jo glemt hodelykt mamma! Vi må skynde oss hjem før det blir mørkt” sa noen litt mørkeredde jenter. De siste 2-300 meterne hoppet de av pulken og løp frem til bilen, da de syns jeg gikk for sakte.

 

Mørket senket seg på vei hjem.

Mørket senket seg på vei hjem.

Nå alt var pakket og barna på plass i baksetet, kom det noen trivelige gloser fra jentene:

Ida (6): “Du skulle vært med i et løp du Ane, du er så sterk å trekke oss”

Andrea (6): ” Men da måtte vi ha vært med mamma! Du hadde ikke klart å trekke pulken opp bakken uten oss”

Anna (4): “ååå, det var godt å ligge i pulken”

“Vi gleder oss til neste tur, da skal vi ta mange ryper!”

Jeg flirte godt av forslaget og ga jentene ekstra skryt for innsatsen. Takk for en utrolig fin søndagstur!

Jeg er en 28 år gammel tobarnsmor, som bor i Alta, og er utdannet ernæringsfysiolog og jeg jobber med livsstil og helse. Siden jeg ble mor har jeg alltid likt å ta med meg barna ut i naturen, allerede fra spedbarnsalderen. Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere foreldre til få ungene og seg selv vekk fra skjermen og hverdagsstress, og ut i naturen.

Legg igjen en kommentar

Setter pris på din tilbakemelding

Vennligst vent...